LØRENSKOG

OM

​

Lørenskog-prosjektet er en del av et større arkitektonisk konsept - Lorenskog Vinterpark, som ligger i et fjellområde i nærheten av Oslo. Dette komplekset består av en overbygd skibakke (den første i sitt slag i Norge), som er det viktigste elementet, og en rekke komplementære fasiliteter, som et kommersielt senter, et treningssenter, et hotell og et boligområde. 

Prosjektet for boligdelen ble tydelig definert i en plan som stilte en rekke ideologiske, arealmessige og formingsmessige krav. Den andre faktoren som er mest avgjørende for utformingen av de nydesignede objektene, er terrengets topografi. Bygningenes plassering i en fjellskråning med betydelige høydeforskjeller på opptil et titalls meter tvang frem mange uvanlige romlige løsninger og påvirket formen i betydelig grad. 

Den massive bygningen har en langstrakt form som klatrer oppover i takt med åsen den er plassert på. Den organiske og uregelmessige formen smelter sømløst inn i åslandskapet. Variasjonen i høyden på de enkelte bygningene, de ujevne takene og utsiktsterrassene gjentar og forlenger åskammens linjer. Åsen har skråninger både nord-sør og øst-vest, og bygningen fremstår på grunn av dette på ulike måter og sees i ulik utstrekning fra hver side. Bygget etterligner terrengets ujevnheter og uregelmessigheter, og resulterer i en arkitektur som unngår monoton rytme eller gjentakelser i fasaden. Selv om helheten har en kompakt og solid fremtoning, er den ikke stiv i formen, takket være variasjonene i inndelinger og individuell utforming av ulike elementer i prosjektet. 

​

Det som i stor grad diversifiserer og avlaster bygningsmassen, er inndelinger som deler det kompakte massivet opp i mindre deler. Prosjektet består av tre blokker, hvorav to er forbundet med hverandre med en trapp som leder lyset inn og danner en form for åpning mellom dem. Denne effekten oppnås ved hjelp av spesielle skjermvegger som i ulike etasjer forbinder bygning B og C og samtidig delvis dekker til eller åpner dem. For å forsterke dette inntrykket av dynamikk er det også brukt flere inndelinger innenfor de enkelte blokkene, noe som maskerer en ganske kompakt og geometrisk utforming av leilighetene. I tillegg virker bygningskroppen mer skulpturell takket være den uregelmessige plasseringen av balkonger og et stort antall små vinduer som belyser de funksjonelt planlagte leilighetene på en optimal måte. 

Boligdelen består av 175 leiligheter for studenter (blokk A og C) og andre beboere (blokk B). Studentleilighetene er litt mindre enn familieleilighetene og har ikke nødvendigvis balkong. I samsvar med de pålagte kravene har leilighetene i blokken beregnet for familier individuelle balkonger. Denne forskjellen har gjort det mulig å forme fasaden fritt, noe som i kombinasjon med prosjektets hovedidé skaper en svært interessant visuell effekt. Skihallen skulle ligne en isbre som glir nedover fjellsiden, mens hotell- og boligbygningene var planlagt som uregelmessige vegger ved bunnen av en isbre. Fra denne ideen kommer ikke bare formen på den nydesignede arkitekturen, men også tilhørende fargepallett. Fasadene er kledd med brunt treverk i vertikal orientering. Noen av balkongene, som har form som en kube, skyver seg frem med den glatte, mørke og koksgrå fargen mot en ensartet trebakgrunn. Naturlige materialer i nøytrale farger refererer til fargene i den omkringliggende naturen. Den begrensede og svært sparsomme fargepaletten kombinert med en svært uttrykksfull og klar form skaper en interessant og attraktiv arkitektur som ikke overvelder med for mange estetiske løsninger. 

Ved å opprettholde riktige proporsjoner gjennom bruk av inndelinger, rytmer og ornamenter har man skapt en unik og sammenhengende arkitektur. Denne arkitekturen fungerer ikke bare som en flott bakgrunn for hovedbygningen, men har også blitt dyktig integrert i en kontekst som selv tilbyr fremragende kvalitet både funksjonelt og estetisk.